0
Det er ingen mangel på skadedyr som elsker å kose seg med cannabisplanter.
Skadedyr finnes overalt i naturen og kan finne veien til planter innendørs på mange måter; f.eks. gjennom åpne vinduer/ventilasjonsinntak, forurensede vekstmedier og hageredskaper eller via egne klær eller kjæledyr. Det er viktig å kunne identifisere dem tidlig i prosessen, da de ellers kan forårsake stor skade.
Her er noen av de hyppigst forekommende danske skadedyrene:
Innhold:
Edderkoppmidd
Bladlus
Sorgmygg
Turer
Melbug
Skabb
Kålorm, larver mm.
Snegler
Sammendrag
Edderkoppmidd (Tetranychus urticae)
Dette er noen av de vanligste, beryktede – og fryktede – skadedyrene i cannabisverdenen. De finnes ute der de dør om vinteren, men hvis de introduseres til et innemiljø kan de dessverre leve og formere seg året rundt. En måte de ofte kommer på er via potteplanter kjøpt i et supermarked eller fra en barnehage. Det er derfor en veldig god idé å sjekke dem før du tar dem med hjem.
Edderkoppmidd er bittesmå edderkoppdyr som er utrolig vanskelig å se nettopp på grunn av størrelsen og det faktum at de først og fremst holder seg på undersiden av blader.
Du må være ekstremt forsiktig (eller heldig) for å oppdage dem før du ser symptomer.
Det desidert vanligste er at man først ser tegn på at det er noe galt med planten: Det kommer hvite eller gule prikker på bladene som gradvis vokser seg større og større. Dette kan lett forveksles med et gjødselrelatert problem i begynnelsen, men prikkene er vevsskader forårsaket av edderkoppmiddene, som sitter på undersiden av bladene og suger plantesaft.
Når angrepet har kommet vil middens nett bli mer og mer omfattende og synlig.
Hvordan bekjempe edderkoppmidd?
Det finnes mange produkter på markedet for dette, men et supergodt kontrollmiddel som også er helt økologisk er Plant Vitality Plus fra nederlandske BAC
.
En løsning av dette i forholdet 1:20 sprayes med en sprayflaske på hele planten (spesielt viktig er undersiden av bladene). Overflaten av avlsmediet sprayes også for å treffe eggene. Produktet er one , noe som betyr at påføring må skje i løpet av plantens nattperiode; helst rett etter at lyset er slått av, så den har hele natten på seg. Sprøytingen dreper edderkoppmiddene samt eggene deres etter første gang, og behandlingen gjentas etter 5 dager.
Når du først har fått dem, er det imidlertid vanskelig å bli kvitt edderkoppmidd helt, og de har en tendens til å komme tilbake etter noen uker eller måneder. Temperaturer under 15°C senker reproduksjonshastigheten betraktelig, noe som kan være en måte å holde dem under kontroll (men er ikke ideell for selve cannabisen). I ytterste konsekvens kan det være nødvendig å desinfisere hele rommet og alt utstyr, potter, brett osv., vente noen uker eller en måned, for så å starte på nytt med nye planter og vekstmedium. Det er en kjempejobb, så det er også de som velger å leve med edderkoppmiddene og bekjempe dem kontinuerlig. Det er eksempler på at de forsvinner etter 1 år med jevn kontroll.
Biologisk kontroll
En biologisk bekjempelsesmetode er bruk av nyttedyr, som kan kjøpes på nett (f.eks. nyttedyr.dk og bioplant.dk ). Edderkoppmidd (Phytoseiulus persimilis) er et lite rovdyr som spesialiserer seg på edderkoppmidd. Hvis du har hatt problemer med edderkoppmidd og forventer at de kommer tilbake snart, kan rovmiddene avsløres som et forebyggende tiltak. Vær imidlertid oppmerksom på at disse dør relativt raskt av sult dersom matkilden deres, edderkoppmidden, ennå ikke har klekket ut.
Bladlus (Aphidoidea)
Bladlus er oftest et problem utendørs og i drivhus, men kan – i likhet med edderkoppmidden – komme innendørs via klær, kjæledyr, åpent vindu/inntak eller hageredskaper.
Noen få bladlus er ikke et problem (og naturlig utendørs), men siden de formerer seg i en alarmerende hastighet, er de en potensiell katastrofe, ettersom store kolonier raskt kan ødelegge en ellers sunn og sterk cannabisplante. I tillegg kan one av bladlus ha medfølgende konsekvenser i form av infeksjon og muggsoppangrep på planten.
Det er over 400 arter av bladlus i Danmark. De er typisk 1-3 mm og ligger hovedsakelig på undersiden av bladene, hvor de suger plantesaft. De føder levende unger og kan derfor vokse raskt i antall.
Utseendemessig kjenner nok de fleste av dem bladlusen; de er omtrent på størrelse med et knappenålshode og er vanligvis grønne, men de kommer også i hvite, svarte eller nesten rosa varianter.
De kan umiddelbart forveksles med sørgemygg (Sciaridae), da de kan ha vinger. Bladlus kan leve på hele planten; på toppskudd, greiner og blader. Deres grønne variant kan være vanskelig å få øye på, spesielt siden de liker å holde seg litt skjult på planten; ofte vekk fra direkte lyskilder.
Bladlusene lever av å suge plantesaft og skiller ut et tykt, klebrig stoff som kalles «honningdugg». Når det tørker, blir området svært utsatt for utvikling av ulike sopparter, bl.a svart mugg. Dette kan raskt spre seg til hele planten. Honningduggens søte duft fungerer også som en veritabel magnet for maur. De vil strømme til i store mengder og beskytte bladlusene mot deres naturlige fiender, noe som åpenbart er dårlige nyheter for planten. I tillegg blokkerer honningdoggen deler av bladene og umuliggjør fotosyntese.
En cannabis under alvorlig angrep utvikler krøllete og deformerte blader, som visner og/eller gulner på grunn av stress og celleskade. Dette hemmer plantens vekst kraftig.
Hvordan kontrollere bladlus?
Innendørs er det først og fremst alltid lurt å bruke klissete feller/insektpapir. Dette kan stoppe flygende bladlus fra å nå planten, samt gi en tidlig indikasjon på forestående problemer.
Både innendørs og utendørs sprayer mange med neemolje, som er økologisk og virker effektivt – ikke bare mot bladlus – men mange andre skadedyr. Man må imidlertid være klar over at neemolje kun skal brukes i vekstfasen eller tidlig i blomstringen, da dens sterke duft kan ødelegge smaken og aromaen til ens avlinger.
Vi kan også anbefale Insektfri Spruzit fra nederlandske ECOstyle, som er en ferdigblandet løsning bestående av et naturlig ekstrakt av krysantemum. Vår erfaring er at den er effektiv, og viktigst av alt er godkjent for spiselige vekster så vel som for bruk i økologiske områder, og kan derfor brukes helt frem til innhøstingstidspunkt. Løsningen sprayes direkte fra sprayflasken på hele planten (det er viktig å også dekke undersiden av bladene), hvoretter bladlusene dør etter kort tid. Unngå sprøyting på dagtid eller i temperaturer over 25 C° for best effekt. Er anfallet spesielt ille, kan behandlingen med fordel gjentas etter 7 dager.
Biologisk kontroll
En biologisk bekjempelsesmetode er bruk av nyttedyr, som kan kjøpes på nett (f.eks. nyttedyr.dk og bioplant.dk ). Marihøner (Adalia bipunctata) og gulløyer (Chrysopidae) er begge blant bladlusens største naturlige fiender og derfor et utmerket valg. Du kan også bruke dem forebyggende, f.eks. en uke etter sprøyting, slik at eventuelle overlevende eller nyankomne bladlus får en grov velkomst.
Sørgemygg (Sciaridae)
Mygg er små fluer som er langstrakte og svarte. De formerer seg i vekstmediet, men kan også finnes i hydroponiske systemer uten vekstmedium som NFT-systemer. På engelsk kalles de «fungus gnats» fordi de lever av dødt og soppinfisert organisk materiale.
De forekommer over hele verden i alle klima (selv i Antarktis). Men skadevirkningene deres er klart størst innendørs, der de ofte kommer inn med andre potteplanter eller forurenset vekstmedium.
Voksen sørgemygg er ca. 3 mm lang og kan sees fly opp når planten er forstyrret. Larvestadiet til den sørgende myggen er en alvorlig trussel, siden de gnager i plantens røtter og svekker opptaket av vann og næringsstoffer.
Mygg tiltrekkes ofte av toppskuddene, som de kan ødelegge ved å bli fanget i de klebrige krystallene. De legger eggene sine på toppen av avlsmediet hvis dette er fuktig og varmt. Larvene er hovedskyldige i denne forbindelse. De gnager i røttene – først og fremst de små, sarte hårrøttene («feeder roots» på engelsk). Plant evne til å absorbere vann og næringsstoffer forringes og plantens vekst hemmes og i verste fall går i stå. Videre kan angrepet forårsake soppinfeksjon i one og rotråte, noe som kan være katastrofalt.
De lever først og fremst i de nedre delene av planten, og flyr opp fra potten når planten blir forstyrret. Avkommet deres kan ofte sees i avløpsvannet/overskuddsvannet når potten vannes og de dermed vaskes ut.
Andre alvorlige indikatorer på sorgmygg er bleking av plantens blader, brune bladspisser og utvikling av mørke flekker på bladene. Bladene kan også bli gule, begynne å henge og/eller krølle seg. Effekten på hele planten kan inkludere alvorlig veksthemning og plutselig visning og fall av blader i større antall.
Hvordan forebygge sorgmygg?
Som med andre flygende insekter er det alltid en god idé å være i forkant av potensielle problemer ved å henge klebrige insektfeller/fluepapir i og rundt vokseområdet. Den kan for det første fange den sørgende myggen og dermed hindre dem i å legge egg i nærheten av plantene, og hvis den mislykkes, for det andre gi deg en pekepinn på et potensielt angrep tidlig i prosessen.
Ettersom svartfluer i tillegg til røtter spiser dødt plantemateriale, er det derfor viktig å sørge for å plukke opp visne og døde blader fortløpende. Siden deres foretrukne miljø er et med høy luftfuktighet, og med mye alger og høyt nitrogeninnhold, er det viktig å ikke overvanne eller overgjødsle (utenom at begge ting ikke er bra på forhånd). For å hindre at sørgemyggen legger egg i avlsmediet kan det med fordel dekkes til med plast eller duk.
Hvordan bekjemper du sørgemygg?
En ofte brukt kontrollmetode er vanning med en løsning bestående av neemolje direkte i vekstmediet. 
Den dreper effektivt larvene, og er et 100 % organisk stoff som verken skader planten eller gunstige mikrobakterielle kulturer. Behandlingen kan med fordel gjentas etter ca. 7 dager.
Å bruke nyttedyr er en annen effektiv løsning ( nyttedyr.dk eller bioplant.dk ). En av sørgemyggens største naturlige fiender er nematoden (en nesten mikroskopisk orm), som kjemper mot larvene i jorda. Du kjøper dem i en pose, som du heller i vann og vann med. Deretter «svømmer» nematodene selv rundt potten og infiserer larvene, som dreper dem, og fra kroppen formerer nematodene seg selv. Et annet effektivt nyttedyr er jordrovmidden Hypoaspis, som i tillegg til mygg også bekjemper trips etc.
Metodene bekjemper kun sorgmyggen i larvestadiet, som er det kritiske punktet, så det vil ta noen uker før man kan se forskjellen i antall flygende voksne sørgemygg. Hvis du ikke allerede har gjort det, er det derfor veldig lurt å sette opp klissete feller/insektpapir, slik at de voksne også blir bekjempet.
Trips (Thysanoptera)
Trips – ofte kjent som tordenfluer/gnagepanner på dansk – er en utbredt cannabisskadedyr. De kan være et stort problem, spesielt tidlig i plantens levetid, da de hemmer veksten/avlingen betraktelig dersom planten ikke får tid til å komme tilbake til krokene.
Trips kommer i varianter med vinger og som små larver. De kan være svarte, gule og brune (larvene ofte gulaktige). De er 1-2 mm lange og derfor vanskelige å få øye på med det blotte øye.
De kan komme inn gjennom åpne vinduer, andre potteplanter eller gjennom klær og kjæledyr. Utendørs begynner de å komme om våren, men kommer de inn kan de overleve her hele året. Selv om du er forsiktig, kan de virke nesten umulige å holde utenfor, og de fleste vil nok oppleve å få dem på et tidspunkt.
De trives i varme omgivelser og er derfor oftest et alvorlig problem innendørs eller i drivhus.
De oppdages derfor oftest ved at planten viser symptomer.
Det klassiske første tegnet er små sølvblanke «sneglespor» eller prikker på bladene. Tripsen foretrekker å oppholde seg på undersiden av bladene, hvor de rasper løs (forårsaker celleskade) og legger eggene sine. one av dem er størst på de nedre delene av planten, så det er her det er fornuftig å sjekke med jevne mellomrom.
Mer alvorlige symptomer, når angrepet er mer avansert, er brune og gule uregelmessige flekker på bladene og at planten begynner å slippe bladene.
Hvordan bekjemper du trips?
Som med bladlus kan vi anbefale Insektfri Spruzit fra nederlandske ECOstyle. Det er et ferdigblandet produkt som består av et naturlig ekstrakt av krysantemumplanten. Den er godkjent for spiselige avlinger og bruk på økologisk mark. Løsningen sprayes direkte fra sprayflasken på hele planten (det er viktig å også dekke undersiden av bladene). Tripsen dør så kort tid etterpå. Unngå sprøyting på dagtid eller i temperaturer over 25 C° for best effekt. Er anfallet spesielt ille, kan behandlingen med fordel gjentas etter 7 dager.
Biologisk kontroll
Av nyttige dyr anbefales Orius-rovfuglen (Orius majusculus) sterkt. De tar både voksne trips og larvene. For ekstra effektivitet kan Orius ofte med fordel kombineres med tripsmidd (Amblyseuis cucumeris), som kun går etter larvene, da de hver for seg trives under litt forskjellige forhold, og derfor kan utfylle og hjelpe hverandre.
Mellus (Trialeurodes vaporariorum & Bemisia tabaci)
Også kjent som «hvite fluer» (eller «hvite fluer» på engelsk). Det er primært 2 arter av den i Danmark, som potensielt er problematiske innendørs og i drivhus, men de er veldig like, derfor vil vi behandle dem likt her. I det fri er mellus sjelden et problem da det er mange dyr å spise dem og miljøet er ikke på langt nær like gunstig som innendørs.
Mellus har vinger og ligner på møll. De voksne er 1,5-2 mm lange og kan sees fly rundt når planten er forstyrret. I likhet med sørgemyggen er det larvene som forårsaker den virkelige skaden.
Som navnet «lus» antyder, legger de luselignende egg som fester seg til planten. Eggene er traktformede og typisk grå eller gulaktige. Melbuelarvene angriper cannabis på samme måte som bladlus og spinnmidd, nemlig ved å suge sevjen fra undersiden av bladene.
Det er ganske enkelt å oppdage voksne melluser, spesielt ved å riste planten, da du da kan se dem fly opp.
Det første symptomet på mugg å se etter er små hvite flekker på oversiden av bladene. Dette er resultatet av at larvene suger saften fra undersiden av bladene.
I likhet med bladlus skiller mellusen ut «honningdugg», som hemmer plantens vekst, og bl.a. danner grobunn for svartmugg, som raskt kan spre seg og ødelegge hele planten. Videre tiltrekker honningdoggen maur som hjelper til med å beskytte melbugen fra deres naturlige fiender, noe som er langt fra ideelt.
Hvordan bekjemper du melbugs?
Sprøyting med insektmiddel, beregnet på spiselig mat, dreper både egg, larver og voksne mellus etter første påføring.
Det er mange merker å velge mellom, men ECOstyle Insect Free Spruzit, som kan kjøpes i alle jernvarebutikker/store varehus, har vi god erfaring med. De er effektive, godkjent for bruk på økologiske områder og enkle da de er klare til bruk som ferdigblandede sprayflasker. De sprøytes direkte på hele planten (det er viktig å også dekke undersiden av bladene). Unngå sprøyting på dagtid eller i temperaturer over 25 C° for best effekt. Dersom planten er hardt angrepet, kan behandlingen med fordel gjentas etter 7 dager.
En løsning av neemolje (følg pakningsanvisningen), som er 100 % organisk, er effektiv. Den store fordelen med neemolje er at den fungerer systemisk. Det betyr at planten etter noen behandlinger tar opp oljen og dreper dermed fremtidige skadedyr som spiser/suger den. I denne sammenheng er det viktig å merke seg at du kun bør spraye med neem i den vegetative fasen og tidlig i blomstringen (og unngå å treffe toppskuddene), da det er en eterisk olje som kan gi cannabisen en halvfuktig smak og ødelegge aromaen.
Biologisk kontroll
En biologisk kontrollmetode er nyttedyret, Mellus snylteveps (Encarsia formosa). De er effektive i starten av et angrep, men i mer avanserte tilfeller kan de ikke holde tritt med veggedyrenes reproduksjonshastighet. Kontroll må derfor skje i kombinasjon med en av de ovennevnte metodene. Mellusvepsene kjøpes som pupper, som settes i rommet, og etter en uke klekkes de små snyltevepsene som flyr ut og jakter på melluslarver. Når de blir funnet, legger snyltevepsen eggene sine i larven, som dreper den. Den legger imidlertid kun egg i melluslarvenes siste stadium, noe som gjør at de voksne mellusene fortsatt flyr rundt og legger egg. Klistrefeller/insektpapir kan ikke brukes til å fange voksen, da snyltevepsene også kommer inn i dem.
Av disse grunnene kan det være en god praksis, for eksempel å bruke neemolje eller insektspray så fort som mulig, for å redusere antallet dramatisk, og så avsløre snyltevepsen 7 dager senere i stedet for å spraye med samme løsning igjen. På denne måten blir eventuelle overlevende kontinuerlig jaget og beseiret og fungerer samtidig forebyggende mot nye invaderende melluser.
Skabb (Coccus hesperidum, C. Hesperidum og Pulvinaria sp.)
Det finnes utallige arter, men de ovennevnte er de vanligste i Danmark.
De har mange naturlige fiender utendørs, noe som først og fremst gjør dem til et problem innendørs hvor de er beskyttet og kan formere seg uhindret. Hannene har vinger, men lever bare i kort tid, så det er vanligvis voksne hunner eller egg som føres inn innendørs via hageredskaper, klær og/eller husdyr.
Som navnet antyder, er skjellus dekket med et skjold. Det finnes utallige arter og noen har et melaktig vokslag i stedet for et solid skjold. Felles for dem er imidlertid at de er godt beskyttet og vanskelige å bekjempe.
Når vekten har funnet en passende vertsplante (de har stor appetitt og elsker cannabis), legger den seg på den, danner et beskyttende skjold og forblir ubevegelig resten av livet. Under skjoldet legger den egg mens den suger plantesaft. De unge larvestadiene til skjellusen har bein, og det er de som sprer arten.
De liker å bosette seg på både stammer og blader. Mjølbugen svekker plantens motstandskraft, hemmer/stopper vekst og gir redusert avling/avling ved innhøsting.
Gulning av bladene er det første tegn på et angrep og i alvorlige tilfeller vil cannabisen til slutt visne og dø.
Et annet symptom er den såkalte «honningdugg» på bladene. Dette stoffet skilles ut av skjellusene og er en ideell grobunn for ulike one som svartmugg, som raskt kan spre seg og føre til at hele planten bukker under. I tillegg kan honningdoggen tiltrekke seg maur, noe som heller ikke er optimalt, da disse kan bidra til å spre arten. Sist, men ikke minst, blokkerer honningduggen bladene fysisk slik at fotosyntesen går drastisk ned, noe som selvsagt hemmer veksten ytterligere.
Forebygging av skjellus
Utendørs er de vanligvis ikke en overhengende trussel fordi rovdyr naturlig begrenser dem, men de kan lett bli det – spesielt i et drivhus. Lavene kan bevege seg, men er fortsatt ganske dårlige på det. Kupert terreng er en stor barriere for dem. Ujevn jord og småstein rundt plantene kan hindre dem i å nå dem. Et annet triks er å plante f.eks. rosebusker rundt omkring, som på den måten stopper og distraherer dem så de ikke kommer lenger.
Innendørs skal nyinnkjøpte potteplanter sjekkes for skadedyr. Vel inne i husets fire vegger kan de lett spre seg til ens cannabisplanter. Det er selvfølgelig også viktig å holde utendørs og innendørs hageredskaper adskilt. Et klesskifte hvis du har drevet utendørs hagearbeid er også en god forholdsregel før du går inn i innendørshagen din.
Hvordan bekjempes skjellus?
I det øyeblikket du oppdager at bladlus har etablert seg, bør du isolere den/de aktuelle planten(e) umiddelbart slik at one ikke sprer seg videre.
Du kan da prøve å sprøyte med ulike insektmidler (Insektfri Spruzit). Skjoldet deres beskytter Dog de voksne eggleggende hunnene i en uhyggelig effektiv grad. Du bør bare forvente at den dreper nymfer og hanner. Det krever en samlet innsats for å bli kvitt skjellus. Du bør inspisere plantene daglig og se når mange nye larvenymfer klekkes. Så kan du spraye så de dør. Parallelt med denne prosessen må de voksne skjellusene kanskje «fjernes mekanisk», dvs. skrapes fra planten.
Neem-olje er ganske effektiv mot skjoldlus i alle stadier, selv de avskallede hunnene. Produktet blandes med vann (følg instruksjonene på pakken) og sprayes med sprayflaske på hele planten. Neemolje virker systemisk, noe som betyr at den absorberes av planten og omgår vektens skjold ettersom plantesaften, dens matkilde, blir giftig for den. Neem-olje er imidlertid bare egnet for planter i det vegetative stadiet og de første ukene av blomstringen. Den sterke duften av oljen kan ødelegge smaken og aromaen til avlingene dine.
Biologisk kontroll
Nyttige dyr kan også brukes og marihøna egner seg her. Man må imidlertid være oppmerksom på at området der de brukes må være mer eller mindre hermetisk forseglet, da de ellers har en tendens til å fort fly avgårde.
Kålorm og ulike larver
Utendørs kan du støte på kålorm og andre larver med glupsk appetitt.
Larver av ulike sommerfugler og møll klekkes allerede i mai-juni, og kan gjøre stor skade på avlingene om sommeren.
En gruppe store kålsommerfugllarver kan one ekstremt store porsjoner på rekordtid og resultatet kan bli fatalt selv for veletablerte, voksne cannabisplanter. De store åpne sårene på planten kan forårsake mange problemer, som one og tiltrekke mindre saftsugende skadedyr til planten, som alle hemmer veksten av cannabisen.
Den store arten av kålorm er klart verst, siden den for det første er ganske stor (ca. 4 cm lang) og glupsk, og for det andre fordi det ofte er flere av dem på samme plante. Begge tingene gjør dem – heldigvis, men paradoksalt nok – også lettere å få øye på.
Første tegn på larver er tyggede blader, stilker og topper. De nyklekkede larvene konsumerer cannabisen på en overfladisk og sporadisk måte. De eldre og større larvene derimot gnager hull i bladene, og går heller ikke av veien for å ta med seg bladstilkene. Gnageangrepet kan forveksles med snegleangrep, men her er det ofte slimspor på bladene.
Et annet tydelig tegn er flekker med våte rødbrune eller svarte kuler på bladene, som er lavekskrementer. Er du i tvil om gnagingen kommer fra en snegle eller larve, se etter larvens ekskrementer og snegleslim.
Forebygging av kålorm og ulike larver
Har du mulighet kan det være en kjempefordel å sette opp insektnett rundt uteplantene dine eller i vinduene i drivhuset. Derved kan sommerfugler, møll osv. ingen tilgang til å legge egg i planter. Nettet må være helt lukket på alle sider, da de sannsynligvis må finne noen hull.
Det er alltid en god idé å sjekke plantene dine daglig (også under bladene). Hvis egg blir flekket, må de selvfølgelig fjernes før de klekkes.
En forebyggende runde med spraying med neemolje i den vegetative perioden kan også avskrekke insektene fra å legge eggene sine der.
Hvordan bekjempes kålorm og ulike larver?
Du kan gjøre det «au naturlig» og fjerne dem manuelt. Dette krever at du har et overkommelig antall planter og at one ikke er for omfattende.
Du kan spraye med et bruksklart insektmiddel som Insektfri Spruzit fra ECOstyle, som dreper larvene ved kontakt. Begge er laget for bruk på spiselige vekster og er godkjent for bruk på økologisk mark.
Et annet alternativ er å bruke bakteriepreparatet DiPel DF , som er et biologisk insektmiddel rettet mot sommerfugl-, møll- og mølllarver. Løsningen sprayes på planten, hvoretter larvene spiser den. Når dette skjer, slutter de å spise mat og de dør etter noen dager. Hvis nye larver klekkes, kan behandlingen gjentas etter 10-14 dager. Les instruksjonene på produktet nøye (f. det er viktig at minimumstemperaturen er 15 °C.
Biologisk kontroll
Vokser du i lukket drivhus og legger insektnett over vinduene, kan du med fordel introdusere nyttedyr for å regulere bestanden. Det finnes nyttedyr for sommerfugl- og mølllarver, f.eks. eggsnyltevepsen (Trichogramma sp.) og rovflåtten, Podisus maculiventris.
Snegler
Det finnes utallige arter av snegle i Danmark, som tradisjonelt deles inn i to grupper: Husbærende snegler og one . De førstnevnte er generelt ufarlige – med mindre de forekommer i stort antall, noe som sjelden skjer – mens sistnevnte, nakensnekkene, typisk er de som forårsaker store problemer.
Marksnegl (Deroceras reticulatum)
De to største snegletruslene mot cannabisplanten i Danmark er den iberiske skogssneglen (Arion lusitanicus) – også kjent som den fryktede mordersneglen – og åkersneglen (Deroceras reticulatum). De regnes som de mest ødeleggende for utendørsdyrkere, siden de har en glupsk appetitt og ofte forekommer i stort antall på samme sted.
Mordersneglen blir opptil 15 cm lang og kan variere i farge fra rød/brun til mørk. Det kan være vanskelig å identifisere, da det er lett å forveksle med andre nakensnekker. Hvis det er mange snegler samlet med egenskapen ovenfor, er de mest sannsynlig mordersnegler.
Sneglen blir opptil 4 cm lang og finnes i lys og mørkegrå varianter. De er utelukkende nattaktive, så de kan være vanskelige å finne i løpet av dagen når de gjemmer seg.
Forekomsten av snegler varierer avhengig av hvor i landet du befinner deg. Noen vil aldri oppleve problemer, mens for andre vil det være et tilbakevendende problem. Som en tommelfingerregel kan man si at jo mer kalk det er i jorda, jo flere snegler er det.
Det første tegnet på snegler er ofte gnagemerker i avlingene ledsaget av slimspor på bladene eller på jorda rundt plantene. Hullene er uregelmessige i form og vanligvis jevnt fordelt og rettet mot de mykeste delene av planten. Selv om skaden i utgangspunktet kan antas å være forårsaket av en one «løpsk» snegl, kan den på kort tid utvikle seg til mange snegler, hvoretter situasjonen raskt kan bli kritisk.
Hvis det er gnagemerker og ingen slim er synlig, se etter svarte kuler og røde/brune flekker på og rundt planten. Dette er ekskrementer som indikerer at de ikke er snegler, men snarere sommerfugllarver.
Forebygging av snegler
Det er flere måter å redusere risikoen på og/eller forhindre at sneglene når plantene dine.
Først av alt kan du gjøre området lite attraktivt ved å fjerne sneglenes favorittsteder. De elsker fukt og skygge som tett bunndekke, planter med lavthengende blader og spesielt komposthauger.
Du kan også lage ulike barrierer; f.eks. snegle- og kobbergjerde.
Et sneglegjerde er en vertikal barriere (ofte i tynn plate (metall), hvor kantene er 6 cm og bøyd i en vinkel på ca. 50 grader. Snegler vil ikke klare å komme seg over kanten uten å falle ned. Gjerdet skal være 20 cm over bakken og 10 cm under bakken.
Et annet eksempel er kobbergjerde, som imidlertid er betydelig dyrere på grunn av materialprisen. Kobbergjerdet skal ikke ha noen bøyde kanter eller lignende, da det fungerer ved at det har en naturlig elektrisk ladning som fungerer som en ministøtfanger på sneglene.
Hvordan bekjempes snegler?
Manuell innsamling av sneglene er en av de viktigste kontrollmetodene. Sneglene kommer ut på slutten av dagen/skumringen, så det er lettest å finne dem her. De samles i en bøtte og enten settes fri langt fra hagen eller avlives (NB. mordersneglen regnes som en invasiv art, så den bør alltid avlives).
Som et supplement til manuell innsamling er det lurt å sette opp sneglefeller. Disse kan kjøpes i de fleste jernvarebutikker, barnehager og større supermarkeder. Du kan imidlertid også enkelt lage dem selv, siden det i hovedsak bare er en beholder begravd i bakken med et sluk. Søk på Google etter sneglefeller eller ølfeller, og det finnes mange eksempler på dette.
I tillegg til å samle snegler, må du også se etter eggene deres. De er 3-4 mm i diameter, helt hvite og ligger ofte i klynger på fuktige og skyggefulle steder, f.eks. rett under jordoverflaten eller visne blader.
Det finnes også sneglegifter som Ferramol, som er godkjent av Miljøstyrelsen for områder med spiselige grønnsaker. Vi vil imidlertid ikke umiddelbart anbefale at du bruker den. Selv om det skal være ufarlig for pinnsvin, frosker, padder etc. det mistenkes av mange for ikke å være helt ufarlig likevel. Sist, men ikke minst, er ikke sneglegift en » quick -fix» mot de store sneglene, men skader først og fremst de mindre skadelige/nyttige små husbærende sneglene (og de er tross alt synd).
Biologisk kontroll
Et annet alternativ er å lokke sneglens naturlige fiender inn i hagen. Dette kan gjøres ved å lage gjemmesteder og tilby dem mat. Pinnsvin, fugler, frosker og padder er alle effektive til å holde sneglene i sjakk og gjør ingen skade på plantene.
Sammendrag
Uansett hvilke skadedyr som er involvert, er det viktig å holde øye med symptomene og ta vare på dem tidlig i prosessen. Oppdager du skadedyrene først når de er godt etablert, er de vanskeligere å bekjempe. Risikoen for at avlingene blir skadet derved blir desto større.
Daglig overvåking av plantene og forebygging er alltid bedre enn kontroll.
I et kontrollert innendørs miljø er sannsynligheten for skadedyr følgelig mindre. Men når dyrene først kommer inn, er det ofte ideelle vekstforhold, så problemet kan vokse seg stort på kort tid. Innendørs kan de også trives hele året, mens utendørs ville de dø etter one sesong.
Det viktigste du kan gjøre innendørs, for å minimere risikoen for skadedyr, er å opprettholde en riktig fuktighet og temperatur, god luftsirkulasjon og fjerne død biomasse.
Innkommende luft (inntak) bør filtreres gjennom et dedikert insekt/pollenfilter; og åpne vinduer bør forsynes med insektnett.
Det er ofte lett å forveksle et skadedyrangrep med et gjødselrelatert problem, da dyrene kan være vanskelige å finne og symptomene kan være like.
Ved å lese litt om skadedyr og sette seg inn i over- og undergjødsling, men kilden til problemet kan raskt bli funnet. Som med alt annet blir det lettere med erfaring, og ikke bekymre deg: Alle vil få skadedyr før eller siden, både innendørs og utendørs – uansett hvor mange forholdsregler du tar. Det viktigste er rett og slett å minimere risikoen, og oppdage og handle tidlig i prosessen.
